Kongsberg Teaterlag setter i vår opp to enaktere, «Bjørnen» og «Frieri» av Anton Tsjekhov, som en helaftens forestilling.
Premiere 5. mai 2009. Øvrige forestillinger er 6. og 7 mai, 12 .og 13. mai og til sist 15. mai.
Alle kvelder er spillestart kl.19.00, dørene åpner kl.18.00
Billetter fås på AlfaLibris, Stortorvet og ved inngangen.
Instruktør: Arve Fretheim
«Bjørnen»
Den russiske forfatteren, legen og menneskekjennerens bidrag til debatten om kvinnefrigjøring mot slutten av 1800-tallet. En forestilling som omhandler kjærlighet, svik og styrkeforholdet mellom mann og kvinne.
Den unge Helen Ivanowa Popov har blitt enke. Tjeneren Luka forsøker å trøste henne. Men så kommer tredjepersonen inn i spillet, og det blir mange forviklinger ut av det. En klassisk komedie.
Skuespillere er: Asbjørn Kleppan, Trond Magne Sandvik og Mona Botner Nilsen
«Frieri»
Lomov kommer for å fri til Natalia. Noen misforståelser med faren avklares, men av bare sinnsbevegelse uttrykker han seg litt klossete. Natalia misforstår han og samtalen utarter seg til kjeftbruk og krangling. Neste fase er at Natalia får vite hvorfor Lomov var der. Hun blir svært opphisset og får dratt Lomov inn igjen. Under sukk og tårer starter den neste krangelen, men det viser seg at den er inngangen til ekteskapets lykke. Disse koleriske menneskene eksploderer mot sin egen vilje. Samtidig som dette er komisk, er det også dypt alvorlig. Og gir en rikelig anledning til stort teater.
Skuespillere er: Kenneth Flatin, Mari Evjen Jørstad og Nina Søia
«Anton Tsjekhov»
Tsjekov er velkjent på norske teaterscener. Han spilles også mye på verdensbasis. Anton Tsjekov er kanskje den mest berømte russiske dramatiker, og regnes av mange som far til de moderne korte fortellinger og moderne skuespill. Mest kjent er stykkene Måken, Tre Søstre og Kirsebærhagen. Han skapte modellen for det moderne drama og representerer overgangen fra realisme til symbolisme.
Han skrev stykker om den grå og kjedelige tilværelsen til figurer i førrevolusjonens Russland. Her er det treffende samfunnsskildringer, men det var primært menneskelige følelser han ønsket å framstille.
